Øving 8:4 – Tante Agates grønne kommode (4)
Leksjon 8 Lov og rett
Øving 8:4 – Tante Agates grønne kommode (4)
No read access to abf43ca4-9727-4ef0-a569-0ffa12d8e2ef
- Andrea:God morgen!
- Tove:God morgen!
- Andrea:Har du sovet godt?
- Tove:Vet du, både ja og nei. Jeg klarer liksom ikke helt å fri meg fra tanken om at dette stedet ble brukt av Gestapo under krigen.
- Andrea:Enig. Og det er jo også litt merkelig at ikke tanta til Signe har fortalt om det.
- Tove:Tja, du kan så si, men hun har vel ikke syntes at det har vært noe å fortelle om, da. Kanskje hun håpet at hele greia skulle gå i glemmeboka jo før jo heller.
- Andrea:Sant nok. Og det spiller jo ingen rolle lenger nå. Men hvor er Signe, forresten?
- Tove:Vet ikke, har ikke sett henne ennå. Hun ligger vel fortsatt og sover.
- Tove:Hva var det?
- Andrea:Vet ikke. Det hørtes ut som det kom fra kjelleren, faktisk. Jeg stikker inn og banker på hos Signe.
- Andrea:Signe! Er du der? – Signe!
- Signe:Ja, hei, hei, her er jeg. Jeg kommer opp, bare vent litt.
- Tove:Hva i alle dager gjorde du helt der nede i kjelleren?
- Signe:Jo, nå skal dere høre. I går kveld skulle jeg legge på plass klær i den grønne kommoden etter tante Agate, og da var det akkurat som om de to nederste skuffene var dypere enn den øverste, så da trakk jeg ut skuffen, og gjett hva jeg oppdaget?
- Andrea:Nei, si det, da.
- Signe:En tegning av hotellet, en plantegning, altså.
- Tove:Men vi har jo allerede en plantegning over bygningen?
- Signe:Ja, det har vi, den som vi har brukt under oppussingen. Men denne andre, gamle plantegningen viser noe som den nye ikke viste, nemlig et ekstra rom i kjelleren. Så det var derfor jeg bare måtte ned dit og banke litt, jeg hadde rett og slett ikke tålmodighet til å vente til dere våknet.
- Andrea:Det skjønner jeg godt, det er jo kjempespennende. Kan vi ikke gå ned, alle tre?
- Tove:Hvem kan det være, så tidlig på en mandag? Se i vinduet, Signe!
- Signe:Det er Røvik. Hva i all verden er det han vil?
- Røvik:God morgen, Signe!
- Signe:Takk, det samme. Hva gjelder det?
- Røvik:Jeg har kommet for å levere noe til dere, og samtidig komme med en henstilling.
- Signe:Å? En henstilling om hva da?
- Røvik:Om å utsette åpningen som dere planlegger, så vidt jeg har forstått i neste måned. Du skjønner, kommunen har nemlig besluttet at det skal bygges en ny vei like bak huset her. Ja, den vil vel gå omtrent gjennom eplehagen der borte. Og i de neste ukene kommer det til å foregå en del oppmålingsarbeid her. Og her er eksproprieringsvarselet.
- Signe:Ja vel? Er det vanlig, det?
- Røvik:Hva mener du?
- Signe:At ordføreren går rundt og leverer ut eksproprieringsvarsler?
- Røvik:Nei (hehe), det er det for så vidt ikke, men jeg tenkte at jeg ville komme personlig slik at jeg samtidig kunne få understreke at tilbudet mitt står ved lag.
- Signe:Ja vel. Men nå har det seg vel slik at vi allerede har sagt at vi ikke er interessert i tilbudet ditt, så da tror jeg vi sier takk for eksproprieringsvarselet, og så kan du gå.
- Røvik:Men du trenger ikke å ta det sånn, Signe. Det er bare av respekt for tanta di at jeg kommer personlig og ønsker å legge til rette for deg så du ikke blir stående tomhendt tilbake.
- Signe:Jeg sier takk for det, Røvik, men jeg er altså ikke interessert.
- Røvik:Vel, vel. Du må endelig bare ringe om du ombestemmer deg.
- Signe:Det gjør jeg ikke. Farvel, Røvik.
- Tove:Det var stilig, Signe! Flott parert!
- Andrea:Men hva i alle dager skal vi gjøre med dette varselet? Det vil jo være helt forferdelig hvis det blir laget en vei like gjennom frukthagen vår!
- Tove:Nei, dette er for merkelig, ganske enkelt. Her er det ugler i mosen, det er sikkert og visst. Jeg skjønner ikke at han fortsatt skal være så oppsatt på å få overta bygningen her, selv med en vei omtrent gjennom stua. Det er noe som ikke stemmer.
- Signe:Ja, det er mer enn middels merkelig, det skal jeg være enig i. Men la oss ikke tenke mer på det nå, da, dere. Vi har en kjeller å undersøke.
- Andre:Det er det vi har! Men lås døra først, så vi ikke får noen ubedte gjester mens vi er der nede.
- Tove:Skal bli.