Samtale A

• Mann:Nei, nå har jeg aldri sett. Nå har Fredriksen sendt oss en ny e-post.
• Kvinne:Hva skriver han denne gangen, da, Tore?
• Mann:Han skriver at han har satt hengelås på porten, og at han han har installert kamera i hagen. Jeg synes han går for langt nå. Vi har jo alltid kunnet gå gjennom hagen deres ned til sjøen. Helt siden dine foreldre bodde her.
• Kvinne:Ja, ikke vet jeg hvorfor han plutselig har fått det for seg at han skal lage problemer.
• Mann:Nei, det er veldig merkelig. Og trist.
• Kvinne:Og irriterende. Jeg tror vi har brukt rundt 50 000 i advokatregninger fram til nå, og bedre blir det vel ikke hvis saken kommer for retten. Men har han forresten lov til å sette opp kameraer i hagen? Fins det ikke noen lover eller regler mot sånt?
• Mann:Vel, jeg vet ikke helt, men jeg tror han kan gjøre det, i hvert fall så lenge kameraene bare overvåker eiendommen hans, og ikke noe av området utenfor. I tillegg mener jeg at han må sette opp tydelige skilter.
• Kvinne:Jeg har ikke sett noen skilter?
• Mann:Nei, det har ikke jeg heller, men det er jo ikke sikkert at han har fått opp kameraene ennå.
• Kvinne:Ja, ikke vet jeg. Jeg har nemlig hørt rykter om at Fredriksen ikke har så god råd lenger.
• Mann:Sier du det?
• Kvinne:Ja, det var sønnen hans som hadde sagt det, faktisk, til en av de andre naboene, og han fortalte det videre til meg. Jeg vet jo ikke om det er sant, selvfølgelig, for den eldste sønnen til Fredriksen sier jo så mye rart.
• Mann:Det hadde vært fint om det var sant, da. Trist for Fredriksen, selvfølgelig, men hvis han må selge, ja, da vil vi slippe hele dette utrivelige tullet.
• Kvinne:Ja, det hadde vært det beste. Jeg forstår ikke hvorfor han skal lage så mye problemer. Det skaper bare dårlig stemning i nabolaget.

Samtale B

• Mann:Barnevernsvakten.
• Kvinne:Ja, god dag. Mitt navn er Elisabet Larsen. Jeg ringer fordi jeg lurer på framgangsmåte for å melde en sak til barnevernet. Hvem snakker jeg med?
• Mann:Ottar Vik, saksbehandler. Altså, melde en sak til barnevernet, sier du?
• Kvinne:Ja, det stemmer.
• Mann:Vel, det vanligste er å fylle ut en bekymringsmelding. Vil du melde en sak som privatperson eller på vegne av en institusjon?
• Kvinne:På vegne av en barnehage, hvis det viser seg å være aktuelt.
• Mann:I så fall må du være klar over at foreldrene skal informeres.
• Kvinne:Uansett?
• Mann:Vel, ikke i saker der du mistenker at det foregår mishandling eller seksuelle overgrep, men i andre saker, ja. Ja, da må du informere foreldrene.
• Kvinne:Akkurat. Jeg forstår. Hvis jeg vil snakke med barnet på forhånd, må det være flere personer til stede?
• Mann:Det må det, og vi anbefaler egentlig ikke at folk som ikke er utdannet til det, snakker med barna om slikt. Det kan det komme mye rart ut av.
• Kvinne:Hva mener du?
• Mann:For det første er det juridisk sett tvilsomt å snakke med barna uten foreldrenes samtykke, og for det andre er det ikke så lett å få brukbare svar alltid. Barn skjønner ikke alltid alvoret i slike saker.
• Kvinne:Men hva anbefaler du meg å gjøre, da?
• Mann:Vel, hvis det er en sak som handler om mishandling eller seksuelle overgrep, det vil si at dere i barnehagen har mistanke om det, så ville jeg ha fylt ut en bekymringsmelding og sendt til oss, så følger inntaksteamet det opp videre. Hvis det handler om mer generell omsorgssvikt, så vil jeg anbefale dere å prøve en dialog med foreldrene først.
• Kvinne:OK. Takk for rådene. Jeg vil tenke litt gjennom saken.
• Mann:Gjør det, og du må endelig ringe igjen hvis det er noe mer du lurer på.