Øving 8:3 – Å sitte inne
Leksjon 8 Lov og rett
Øving 8:3 – Å sitte inne
No read access to 424ad204-8cdc-43b6-a933-e506722fe124
- Intervjuer:Hei, og velkommen til en ny utgave av «Livets gang». I dag har vi med oss Johannes Svedstad. Han arbeider som fengselsbetjent ved Bodø fengsel. Velkommen, Johannes!
- Johannes:Takk for det.
- Intervjuer:Hvor lenge har du arbeidet som fengselsbetjent?
- Johannes:Ja, det nærmer seg vel 15 år nå.
- Intervjuer:Såpass! Ja, da har du fått ganske mye erfaring og opplevd litt av hvert i jobben, tenker jeg.
- Johannes:Ja, det kan man trygt si.
- Intervjuer:Kan du først fortelle oss hva arbeidet som fengselsbetjent går ut på?
- Johannes:Ja, det er mange oppgaver, men i hovedsak går det ut på å følge opp, veilede og motivere de som soner fengselsstraff.
- Intervjuer:Hvordan gjør dere det?
- Johannes:Tja, vi prøver jo å ha et best mulig forhold til de innsatte, snakke med dem, være sammen med dem når de ikke sitter inne på cella, kort sagt, skape relasjoner.
- Intervjuer:Hvorfor er det viktig?
- Johannes:Jo, først og fremst er det viktig fordi kriminalomsorgen i Norge bygger på humanistiske prinsipper og på normalitetsprinsippet. Det vil kort sagt si at det er selve frihetsberøvelsen som er straffen, det å sitte bak lås og slå i en periode, og at de innsatte, så langt det er mulig, for øvrig skal leve normalt. Men det er også viktig med tanke på sosialisering. Målet med straffen er blant annet at den innsatte skal rehabiliteres slik at han – eller hun – kan vende tilbake til samfunnet etter endt straff, og ikke falle tilbake til gamle synder, som man sier.
- Intervjuer:Jeg forstår. Du har jo arbeidet ganske lenge som fengselsbetjent, Johannes. Vil du si at arbeidsforholdene dine har endret seg i løpet av denne tida?
- Johannes:Ja, det må man kunne si.
- Intervjuer:På hvilken måte da?
- Johannes:Nei, det har blitt tøffere forhold, synes jeg. Jeg vet ikke om det er spesielt i Bodø fengsel, men vi har for eksempel merket økende grad av utagering blant fangene. Vi opplever for eksempel å bli spyttet på eller lignende. Og det beslaglegges stadig ting som potensielt kunne ha vært brukt som våpen, slik som brukne stolbein, slipte bordkniver, gafler og lignende. Og det hender faktisk ganske ofte at vi må iføre oss verneutstyr for å ta oss av en fange som har gått amok på cella.
- Intervjuer:Hvordan da?
- Johannes:Ja, det kan være at han har fått et raserianfall og ikke klart å stagge seg selv, og så har det gått ut over inventaret på cella. Ting har blitt kastet veggimellom og blitt ødelagt, og han klarer ikke å roe seg selv.
- Intervjuer:Hva skjer da?
- Johannes:Nei, da må vi inn på cella og prøve å overmanne fangen, fortelle ham at han må være rolig. Som oftest blir den innsatte satt i isolasjon til cella er ryddet eller til han har kommet til seg selv, om man kan si det sånn.
- Intervjuer:Hvor mange innsatte er det i Bodø fengsel?
- Johannes:I underkant av 50, og en god del av dem er ikke norske. Det fører jo til en del språkproblemer, noe som igjen gjør det vanskelig å bygge relasjoner som kan forhindre uønsket oppførsel.
- Intervjuer:Vurderer du noen gang å skifte jobb?
- Johannes:Nei, egentlig ikke. Vi har en leder som er veldig opptatt av å ivareta sikkerheten vår, og vi har ofte øvelser for å være godt forberedt i tilfelle det oppstår slike vanskelige situasjoner. Så selv om arbeidsdagen er stadig mer krevende, føler jeg at vi foreløpig kan håndtere situasjonen.
- Intervjuer:Det høres betryggende ut. Takk for at du kom!
- Johannes:Takk for at jeg fikk komme.